Når fristen i inkassovarselet er utløpt kan kreditor sende saken til et inkassobyrå. For å kunne kreve inkassosalær, er inkassobyrået pålagt å sende en betalingsoppfordring. Den skal ha en betalingsfrist på minimum 14 dager.
Prisen man betaler for inkasso avhenger blant annet av størrelsen på det opprinnelig kravet, hvor lenge saken har vært til inkasso, om den har gått rettslig og om man er skyldner i egenskap av privatperson eller næringsdrivende. Full oversikt over satser for salærer og gebyrer finner du her.
I inkassoloven står det at «Skyldneren plikter å erstatte fordringshavers nødvendige kostnader ved utenomrettslig inndriving». Dersom du ikke betaler en faktura og den går til inkasso må du dekke fordringshavers nødvendige kostnader gjennom blant annet å betale inkassosalær.
Salæret i en betalingsoppfordring sendt av et inkassobyrå blir beregnet ut fra størrelsen på kravet. Salæret inkluderer tidligere påløpte purregebyrer. Betalingsoppfordringen har i likhet med andre varsler en frist på 14 dager. Ved utelatt betaling kan salæret dobles 28 dager etter forfall på betalingsoppfordringen. For næringsdrivende gjelder andre satser. Inkassosalærene følger en tabell som er fastsatt av myndighetene.
Forsinkelsesrente er rente beregnet av hovedkravet fra forfall til betaling skjer. Om ikke annet er avtalt benyttes gjeldende rentesats i henhold til Lov om forsinkelsesrente.
Hvis du ikke betaler det du skylder innen fristen kan den du skylder penger kreve forsinkelsesrente på det du ikke har betalt. Denne renten er fastsatt i Lov om forsinkelsesrente. Hvis det er avtalt en høyere rentesats enn dette, for eksempel ved et forbrukslån, kan kreditor velge å bruke den avtalte rentesatsen i stedet for forsinkelsesrentesatsen. Forsinkelsesrenten løper fra dagen etter forfall på hovedfakturaen.
Dersom du ikke kan betale hele inkassokravet ved forfall kan du kontakte oss for å høre om mulighetene for å inngå en nedbetalingsavtale. Du kan kontakte oss ved å logge deg på vår nettløsning, sende oss melding, faks, brev eller ringe oss.
I tillegg til dobling av salæret kan inkassobyrået gå til rettslig inndriving av kravet hvis du fortsatt ikke betaler. Det gjøres ved å sende saken til forliksrådet for å få en dom, eller ved å sende saken til namsmannen for å begjære utlegg (utpanting/trekk i lønn). Du skal bli varslet før saken blir rettslig inndrevet av inkassobyrået. Rettslig inndriving er kostbart for deg. Gebyrer som påløper følger satser fastsatt av myndighetene.
Dersom du ikke betaler det du skylder og vi sender saken til behandling hos namsmannen eller forliksrådet vil betalingsanmerkning bli innrapportert etter 30 dager. For næringsdrivende og aksjeselskaper vil betalingsanmerkning bli innrapportert 30 dager etter at inkassopågangen er iverksatt. Betalingsanmerkningen gjør at det kan bli vanskelig å få lån, telefonabonnement eller forsikring. Alle som kredittsjekker deg vil få informasjon om inkassosaken.
For firmaer rapporteres betalingsanmerkning 30 dager etter at kravet har gått til inkasso. For privatpersoner vil en betalingsanmerkning påløpe 30 dager etter at det eventuelt er tatt et rettslig skritt i saken. Betingelsen for at kredittopplysningsbyråene skal registrere en anmerkning er at kravet er uomtvistet eller at kravet har blitt stadfestet rettslig.
En betalingsanmerkning er en advarsel til mulige kredittgivere om at en person eller et firma er registrert som dårlig betaler. I nesten alle forhold som gjelder kjøp på kreditt gjøres det en kredittvurdering. Kreditt kan bli avslått hvis det er registrert betalingsanmerkninger. Kjøp av mobilabonnement, leie av bolig/eiendom, forsikring og bilfinansiering kan bli vanskelig for en med betalingsanmerkninger.
En betalingsanmerkning slettes omgående etter at du har betalt. Anmerkning om tvangspant i fast eiendom oppbevares så lenge heftelsen er registrert på eiendommen.
Lensmannen er namsmann innenfor sitt lensmannsdistrikt og byfogden er namsmann i byene. Namsfogden er den myndigheten som utfører namsmannsfunksjonen. Namsfogden er norske statlige embeter som utfører tvangsforretninger (utleggsforretninger, fravikelser og tvangssalg) for å sikre sivile krav.
